Eg e ikkje gal, eg e en superagent.

Hei bloggleser(e)!


Har vært litt dødt på bloggen i det siste, men det er fordi eg har vært opptatt, sånn kan det gå.

Men nå har eg litt tid og en historie å fortelle!

Den gale uheldige damen

Ja nå skal du høre!

Klokken var omtrent fire, og eg var på vei heim fra byn ( "På en onsdag? Hjeeeelpes" gi deg, eg er voksen no... det er i alle fall mitt argument) og var kommet meg til Danmarks plass. Det snødde litt og eg hadde bare på meg en blazer, for det var jo varmt da eg gikk, ikke sant?

Plutselig, etter å ha pisset bak en busk, så hørte eg synging fra litt lenger oppe i veien. Det hørtes litt ut som et barn, bare mer kaklende. Det i seg selv var ganske sært, siden klokken var fire, og eg forventet ikkje å høre et barn...

Jeg runder hjørnet og der går ei dame med sekk på ryggen, allværsjakke, ei halvtom colaflaske og noe som såg ut som et slags middelalders torturredskap.

"faen", tenkte eg, " Dette er akkurat som alle disse skrekkfilmene eg har sett. Eg kom til å bli myrdet...

Lat som at du ikkje ser ho, kanskje ho går vekk

Fikk ikke tid til det.

"Næmmen, går du her i kulden du altså?"

Faen faen faen faen faen

Nå, det siste man bør gjøre i slike tilfeller, er å ignorere dem. Meget syke mennesker liker ikke å bli ignorert.

"Ja, jo eg gjer jo da! "

"E du ikkje kald??"

Kanskje du feiltolket henne?

"Nei du veit, det e ikkje så langt å gå igjen"

"Ja men da så, det er bra, selv så fryser eg, kan ikke føle noe fra ræven og ned ( damen hadde på seg to bukser, noe som så ut som ettpar ullgensere under allværtjakken og to par hansker)"

"Åja, ja men da er det vel bare å komme seg–"

"Ja for du skjønner, eg har blitt kastet ut, og er på flukt"

Faen.

"Jasså? Men du eg–"

"Ja du skjønner det at eg har noen jævlige naboer, de er fra kurdistan, og de prøver å drepe meg, alle sammen, men eg bor jo i nederland så de kan jo ikke ta meg, eg er i nederland nå veit du" Plutselig twitcher ho, og ser ned i bakken og sier " NEI, NEI"...

Det som gikk gjennom hodet mitt da ho begynte å freake

Eg forholdt meg stille..

"Ja du skjønner, eg pleide å være overlege på Haukeland. Eg slapp 20 pasienter fri (RED ANM: "Fri" trur eg var hennes måte å si at ho hadde gitt aktiv dødshjelp), helt til de tok meg og satte meg inn. Fire ganger har eg vært innlagt."

Alltid stol på førsteinntrykket.

Nå, det kan ha vært min skyld at ho fortsatte, for ho ventet på svar fra meg, og ka kunne eg si? " FY fader kvinne kom deg vekk fra meg" ? Nei, det hadde gjort mer vondt enn godt, så eg sa

"Jasså? Hvorfor det da?"

"Fordi de sier eg er gal, men eg er ikkje GAL *Fnising*, de prøver bare å kontrollere tankene mine, men eg lar de ikke gjøre det, for du skjønner.... kan jeg stole på deg? Ja, ja det tror eg, for du er et godt menneske, det ser jeg, jeg ser rett gjennom deg".

Nå begynte det å bli litt kaldt, så jeg beveget meg litt bakover mens ho snakket til meg, for dette virket som opptoget til et slags schizoid angrep som eg helst ikke ville være på mottakerenden av.

"Ja du skjønner det, at jeg er en... kom nærmere..."

Oh hell no...

"Jo du skjønner det at jeg er en hemmelig agent. Jeg bare kler meg som en gal nisse for å få fiendens hemmeligheter... alle jeg kjenner er død, jeg er helt alene i verden *Begynner å gråte, stopper opp, ler manisk og fortsetter* men heldigvis hater min datter meg, det er bra... det er bra.... betyr at jeg gjør en god jobb."

"Hemmelig agent?" På dette punktet synes eg dette var skikkelig fascinerende, så eg ville vite mer av denne galskapen

"Ja du skjønner det at Tyrkia... Afghanistan... england. Suppe ikke sant? Full av ormer og slanger og bier. Alltid ute etter å TA MEG..."

Korfor spurte eg?

"Ja du skjønner jeg var en psykologpediatrist på barneavdelingen på haukeland ( Hva, var ho ikkje overlege før da?), og jeg så hvor fæle legene var, det var så mye sykt som foregikk der. Men jeg er en av de snille. Jeg spiste på dem"

No blei eg litt lamslått, husk at eg fortsatt var brisen, så dette utartet seg mye som en eller annen syk horrofilm fra 80-tallet. Plutselig tok ho frem det eg trudde var et torturredskap.

Vel, da var min tid omme

"Ja jeg bruker den til å kommunisere med byrået mitt *Manisk kakling*, og jeg fant den rett oppi gata her."

"Jasså? Ja men da må du holde godt på den, vil nødig miste den, veit du!" sa eg, men det eg egentlig tenkte var:

"Ja du har rett i det... HVA STUDERER DU DA!?"

Eg lyger jo svært sjelden, så eg sa til ho " Eg studerer psykologi nå, men det er bare et års–"

"JA? Å guud" Ho begynte å danse mot meg mens ho nynnet på det som hørtes ut som en gammel barnevise. Merk: eg sto midt ute i bybanesporet nå, og ho kom dansende mot meg.

Nå, ho nevnte tidligere at ho hadde blitt lagt inn på psykiatrisk avdeling fire ganger før, så dette å si at eg skal bli psykolog var kanskje ikke en god idé, da ho nevnte det fæle dei gjorde, og hvordan de nektet å høre på henne... og at ho spiste på dei.

"Ja jeg visste det! Men da må du love meg... å herregud du må love meg... lov meg det at du ikke blir som dei andre? Du må bli en god en... lover du meg det?"

dette sa ho mens ho holdt rundt meg og strøk armene mine.

"ja eg lover å gjøre mitt beste, frue".

Dette gjorde ho meget glad, og ho backet opp litt, og så kom det.

"Ja, for om du ikke gjør det så finner eg deg. Eg har drept før skjønner du. Eg forhekset de som prøvde å drepe meg, og ene naboen min han døde fordi eg forhekset han."

"Ja nei eg trur du kan slippe det. Eg skal gjøre mitt beste for ikke å skuffe deg!"

"Tuuuuusen takk *Manisk kakling mens ho sto og dyttet på en påle på fortauet* Ja for eg er alt for sterk, du vil ikke kødde med meg." Ho bøyde den pålen, men det er fordi den hadde fjærer nederst, slik at folk som sykler på den ikke blir skadet, men dette tolket ho som at var hennes styrke som gjorde

*Snakker med seg selv* " Nei, ikke skad mer nå... han vil sikkert gå, det er kaldt... ja, ja. Kaldt. Hjem suppe, ja."

Og da kom det..

"Du har gjort deg fortjent til min heksevelsignelse, den har du fått av meg nå, eg ønsker deg lykke til"

"Takk det samme, du!"

"ER DU OGSÅ EN HEKS? * Ser ned på bakken og snakker med seg selv* (denne damen er så dypt schizofren at det gjør vondt å se på) Nei, nei han mente bare lykke til".

"Ja, men du, eg må nesten gå sånn at eg ikkje blir syk, du får ha det fint videre!"

Så begynte ho å danse nedover gaten, litt som at ho skipp-hoppet. Mens ho sang noe om at døden var nær.

Så eg kom meg heim da, men fulgte godt med hele veien over danmarks plass, for eg hadde følelsen av at ho fulgte etter meg. Det gjorde ho heldigvis ikkje.

Det eg forventet å se da eg snudde meg på veien hjem.

Så kort fortalt: eg er nå velsignet av en heks. Det føltes litt som å være brisen og kald, men hva vet vel eg?

Det var historien, og jeg håper på å møte flere slike, for de er interessante mennesker, så lenge du klarer å spille med på vrangforestillingene deres. Begynner man å stå opp mot dem så blir det bare dårlig stemning.

Det var dagens lange blogginnlegg, det blir nok lenge til neste gang. Skal ikke love at eg kjem til å blogge ofte, men det kommer sporadisk.

Inntil videre

– Morgan Selstø

Hakke tid

Har ikke hatt tid til å blogge i det siste pga jævlig mye pensum. Nå bråker nabobarna også, fyfaen, en dag går eg ut der med slegge og- der gikk de ja, hjelper å true.

Uansett! Nå har det seg slik at eg har vært syk de siste dagene, og i tillegg hatt mye å jobbe med, så da har eg ikkje blogget. har fortsatt mye å jobbe med(Psykologi tar en god del av tida mi. Og med "god del" mener eg "all"), så det blir ikke noe blogging denne uka heller.
sorry.

-Morgan

PS: Her er en dokumentar om Prader-Willi Syndrom.
- Bakgrunn:
Prader-Willi er et syndrom som rammer 1/10 000 fødsler, og har en del ulike kjennetegn

• Svak muskeltone (hypotonia) som nyfødte
• Hypotonia går ut på at man ikke har god muskulær kontroll, derfor vil man gjerne slenge armen ut mot objekter istedenfor å ta forsiktig etter dem.
• Manifesterer seg rundt 2-4 årsalderen.

Da alle mine notater er på engelsk, så bare kopierer jeg dem inn her.
Insatiable obsession with food, where severe obesity is common.

• Most cases are caused by deletion of active genes from the long arm of chromosome 15.
• Some of the genes on this chromosome are only functional if it comes from the father.
• Occurs when the region of the paternal  chromosome 15 containing the critical genes are missing.
• Most other cases of prader-willi syndrome occur when the person inherits two copies of chromosome 15 from the mother.
• Slow developmental and sexual maturation along with eating abnormalities are largely due to dysfunction in the hypothalamic-pituitary axis.
• Deficiency in growth- and sexual hormones.
• Low Oxytocin-production due to reduction of numbers of oxytocin cells in the paraventriular nucleus of the hypothalamus (Oxytocin is involved in suppressing appetite).

Brord

Brord?
Bro-ord?
Bro ord?

Kall det hva du vil, det er det dette blogginnlegget handler om.

Bro-ord vil være noe så teit og enkelt som et vanlig ord hvor det passer å sette in "bro" som i " broder" som i kompis/Bro.

Nå, vi har ulike typer bros, noen er " buff bro", som vil være ekstremt veltrente og svære. Disse går som oftest ikledd deres rituale lendekleder, også kalt "Lacoste". Disse Bro-ene trenger ikke nødvendigvis å være veltrente, men er som oftest det. Det er disse du ofte ser løfte vekter og sjekke ut damer i treningssalen, men som oftest har en slags latent homoseksuell side, og derfor overkompenserer de ved å ligge med flest mulig damer. Hvordan denne arten typisk ser ut, er illustrert under.

"Hei! Mens vi allikevel er halvnakne sammen, bromo, så kan vi jo ta bilder av hverandre? Du vet, no homo"

Dette er bare en av mange typer bros. Det finnes også en annen avart kalt fashion-bros. Disse er gjerne ikke like kroppslige av natur, men liker å vise seg frem ved å gå kledd i merkeklær ( b.la Lacoste. Lacoste er som nevnt det rituelle plagget og/eller rustning).

Det var lenge trodd at disse klærne bare hadde en overlevelsesmessig funksjon, men senere forskning har funnet ut at disse plaggene har, via evolusjon gått sammen med BDNA(Bro-DNA) og skapt et nytt gen. Hvor plagg tidligere signaliserte stammetilhørighet og attraksjonsverdi, vil disse nye hudlagene (bropidermis) også tilføre lukt. Hvor deres stamfedre brukte AXE og dyre merkeparfymer, vil den nye arten av Bromo sapiens sekrere ut en duft som er bestemt av kosthold, på samme måte som vi Homo Sapiens Sapiens svetter. Derfor inntar Bromo Sapiens som regel store mengder dyr mat, hvor jo dyrere maten er, jo mer velduftende er de. Det er også trodd at Bromo Sapiens' store lager testosteron må tømmes ofte, noe som forklarer deres promiskuitet.




Dette er all forskningen som har blitt gjort på Bromo Sapiens i det siste, men vitenskapsmenn jobber på spreng for å finne ut hvordan Bromo Sapiens fungerer.


Jeg har søkt mye på nettet etter informasjon om NÅR denne avarten av mennesket kom, og har funnet eksemplarer helt tilbake til 1800-tallet, hvor Edgar Allan Broe var den første casen av Bromo Sapiens.

Som vi ser her benyttet Bromo-sapiens på den tiden seg av flere lag med klær, for å holde varmen når de ikke var på Mallorca.

Bromo sapiens i ledende verv

Broseph Stalin var av arten " Bromo-Sapiens".

Også tidligere presidentkandidat Mitt (B)Romney er en Bromo Sapiens men han, i likhet med mange andre Bromo Sapiens, har klart å skjule det, men her er et bilde av han før han ble senator.

... for ikke å snakke om Brorack Obama, som har vært sittende president en god stund. Dersom du husker problemet med fødselsattesten til Obama, hvor det var uvisst om han ble født i USA, vel så har du svaret her. I hans originale attest står det at han er en Bromo Sapiens, noe som ikke ville gått bra i presidentvalget. Det er kanskje ikke synlig nå, da han er av en høyerestående art av Bromo Sapiens, som har lært seg å skjule de åpenbare tegnene, men vi har funnet bilder av han før han ble president. Bilder, som beviser at han ikke er en Homo Sapiens Sapiens, men en Bromo Sapiens.

Som vi ser har Bromo Sapiens en prevalerende rolle i samfunnet, da spesielt via tv-kanaler som MTV, TLC og andre som viser "Kvalitetsprogrammer" som " Jersey Shore".

Hva med andre?

Da det er så omfattende bevis på at mennesket har utviklet seg videre til avarter som " Bromo-Sapiens", så lurer jo jeg, Overtenkeren, på om det også kan være andre eksemplarer av BDNA som har lekket over i andre organiske og inorganiske elementer?

Kan poteten ha blitt infisert av BDNA?

Og vil dette BDNAet overleve friteringsprosessen som
omdanner den til chips?
Og kan det være at det er fra chipsen at mennesket har
fått BDNAet? Det er vanskelig å si, og de lærde strides.

Det har også blitt påvist BDNA hos brokkolien også, en grønnsak som er høyst
utsatt for  broliterisering (akten å legge til " bro" som prefiks  hvor det passer).

Også inorganiske elementer har begynt å overta BDNAet, noe som forvirrer forskere verden over, da inorganiske elementer ikke har DNA.

Da mennesket ( og broesket) ferdes i gater i byer, har den vanligvis harmløse
brosteinen blitt infisert med dette nye genet. Effektene av dette er uvisst.

Her er en liste over andre ord som også kan være offer for "bro"-prefikset, og som derfor kan være spesielt utsatt for bro-genet.

Så hold ører og øyne åpne for Bros. Forhåpentligvis har dette innlegget spredd litt mer allmenkunnskap om dette nye vesenet som bør tas imot og støttes, men helst ikke tas imot med åpne armer, da det er uvisst om genet er smittsomt for de som ikke har det.


Inntil videre: stay safe.
-Morgan

White chocolate.

Hei!
Som dere ser har bloggen min stagnert litt i det siste, mye som ei... som ei... ehm....

Mange takk, Oslolosen. Ja, som ei skitten, tuberkuløs hore om vinteren. Er som å slippe zombier ut i vinterkulda veit du, blir bare helt stille, og da - vel, vi vet jo ikke hvordan zombier hadde reagert på kulden, men det var en digresjon for en et senere doktoravhandling blogginnlegg.

Uansett så er det ei stund siden jeg har blogget nå, mest fordi jeg ikke har giddet, så jeg skal heller begynne å ha ukentlige blogginnlegg, eventuelt bare skamløst promotere min overfylte bøtte med snerk som jeg kaller blogg, på trynelefsa/ fjøsboka(facebook) og fugklekvitrefaenskapet(twitter).


Nå, dagens blogginnlegg har fått tittelen " White chocolate". Og det... vel mest fordi det er dritgodt. kvit sjokolade er bare orgasmisk godt ( var det en alitterasjon? Nei det var det ikkje,  wooooooooo stream of consciousness), og det fikk meg til å tenke litt på musikk. Så dagens blogginnlegg handler om musikk.

Jeg er en mann av mange smaker, og kan like all musikk. Dette innlegget vil legge ut noen av sangene eg har hørt på i det siste.

Fucket musikksmak, eller " Hvordan jeg overlever å ferdes blant folk i det offentlige rom".

av J. R. R Tolkien 

Morgan Selstø.

Vi begynner rolig. Tidlig på dagen er det på tide med litt godstemningsmusikk

Denne låta er bare herlig å våkne til, koke kaffe til eller dusje til. Også jævlig bra om man føler for å bare chille the fuck out.

Veldig greit å blaste dette på fullt mens man går eller venter på bybanen. Bare crank dat shit up, yo.




Når man spiser lunsj med sine bøker ( Som man ofte gjør som hipster-wannabe student), er det greit å kule ting ned litt, fordi man spiser tross alt, og da blir det ofte ( merkelig nok) jævla dårlig stemning dersom man begynner å danse dubstep-style på kafé. Hvorfor? for det første ser det ut som at man har slag, eller epilepsianfall, og da kan det godt være at ambulanse blir ringt opp og det blir jævla uggen følelse i lokalet da du finner ut at denne gamle scenen burde ha blitt forlatt for lenge siden. Og når du da i tillegg gjør ambulansearbeidere irriterte fordi du kaster bort tiden deres, så lukter det fort bæsj på leggen og spaghetti i lommen, om du skjønner hva jeg mener.


Nå, skal vi seee....


Ja, jeg er glad i å danse på gaten. Jeg vet det er skikkelig teit gjort, og bare skriker " GI MEG OPPMERKSOMHET", men jeg klarer ikke å stoppe det. Jeg var født til å danse. Som denne karen ( bare litt mindre pinlig hvit... eller nei, faktisk ikke i det hele tatt. Dette oppsummerer ganske greit hvordan jeg danser... eller, det vil si: jeg trur jeg danser kjempebra, men det ser nok slik ut):

For en skrulling.... men en fabulous skrulling!


Ei låt som passer bra til resten av blogginnlegget er dette:

Denne låten er kjekk å danse til, eller bare å gå på en rytmisk måte til.

SNAKKER OM DANSING!

Her er noen GIF-er av hvite mennesker som danser... fordi ja.

Stephen Colbert og Conan O'Brien som danser ilag. JA TAKK.

Helt til sist vil jeg bare legge til en video av et av de mest perfekte menneskene i verden... Stephen Colbert.




Ok, det var nok for denne gang, tenker jeg. Jeg skal prøve å være flinkere på å blogge, for det er mange utrolig gode  gode   ok    sub par    sære tanker som flyr rundt i hodet mitt hvert minutt, time, dag og måned ( man sier ikke hvert måned, men det gidder jeg ikke å fikse på.)



Inntil videre ( og forhåpentligvis i fremtiden)
Morgan Selstø.

Mindre-enn-tre

Kjærestepar. I og for seg en fin ting. Mye kos, connections og ellers bra saker.

Men det er når kjærestepar og sosiale medier møtes at man virkelig oppdager hvor ekshibisjonistiske og ekle folk kan være. Nå, ikke misforstå, jeg er en tagen mann selv, men Yara og eg har heldigvis ikke lyst til å skrive slikt på hverandres " tidslinjer" fordi... vel.. æsj.


Kjære klissete facebookpar: Hvorfor gjør dere dette?

Her en dag hadde jeg gleden (eller burde jeg si frustrasjonen? Nei, det var nok feil bruk av ordet.) av å se denne gode gamle copypastaen( nam... pasta. Pasta er sykt digg, burde kanskje ha det til middag imorgen. God plan):

"Jeg er ikke så god i engelsk, men jeg kan fortelle deg: I love you♥ Jeg er ikke så god i matte, men jeg kan fortelle deg at du kan regne med meg ♥ Jeg er ikke så god i geografi, men jeg kan fortelle deg at du bor i hjertet mitt ♥ ♥ ♥"

Alt jeg leste der var: "Se på meg, jeg skriver til kjæresten min med mange hjerter, det bør bety at jeg elsker ham veldig høyt!"

Dette er faen ikke akseptabelt. Om jeg hadde lyst til å se alt dere proklamerer til hverandre, så hadde jeg spurt. Seriøst, facebookpar. Det er bare så unødvendig. Har vi virkelig kommet så langt at vi føler behovet for å dele alt vi gjør som par med omverdenen? Kan man ikke lenger spise lunsj sammen uten å måtte skrive " Spiser lunsj med verdens beste♥ ♥ ♥" ?


For det første:  Hvordan veit du at han/ho er verdens beste? Det vil implisere at du har prøvd alle, og at du har funnet den perfekte. Men underveis ville man jo ha funnet mange som er perfekte, og hvordan vet du at du har prøvd alle? Det fødes tross alt stadig nye mennesker, og nye folk dør. Da vil det enten være sporadiske tilfeller av pedofili og/eller nekrofili ( Men det var en digresjon) så da vil jo kjærligheten bare være et uendelig jag etter en perfekt tilværelse som aldri vil åpenbare seg fordi man er for opptatt.  Det å gifte seg eller bli sammen for kjærlighetens skyld er på mange måter en ny greie, da man før giftet seg av praktiske henseender, og begge har gode poenger, forsåvidt. Kjærlighet er viktig, men lidenskap  ( Eller burde man kalle det lidderlighet?) alene er bare tåpelig. Man kan si at det finnes ulike typer kjærlighet:


1. Kjærligheten som den sterke følelsen som bare gjennomsyrer hele din tilværelse. - Det er denne som er det som starter et forhold, gjerne da etter bare én kveld. Kanskje møttes man på fest etc. Typisk amerikansk "kjærlighet" som svinner hen etter 3-6 måneder. Rett og slett et fånyttes forsøk på å ha et like sterkt bånd hele tiden. Jeg sier det som Tv2-serien " Dag" sa, at " når man er ung er man så levende at det kreves strypsex senere i livet", og det er akkurat det denne typen tåpelige kjærlighet går på. Her har man bare pasjon alene, og det blir etterhvert for lite intellektuelt stimulerende, og man går lei.

2. Kjærligheten som praktisk virkemiddel - "men Morgan, kjærlighet er jo en følelse, man kan ikke si at den kan være utelukkende praktisk" Hold kjeft, jo det kan man. Denne typen kjærlighet er en annen. Denne kan gjerne finne sted etter et tvangsekteskap eller etter at man har måttet gifte seg / holde sammen pga barn. Nok en gang en tåpelig sak, for hvem vil vel leve slik?


3. Kjærligheten som tilhørighet, intimitet og forelskelse -DING DING DING! Her har vi en vinner. Dersom par klarer å holde sammen, ikke fordi de er så håpløst forelsket, ikke fordi de føler de må, men fordi de føler at de som personligheter er (stort sett) kompatible, ja så har man et godt forhold. Kjærlighet handler ikke om å skrive mest mulig på facebookveggen ( eller heter det tidslinje? Bah, humbug), legge ut mest mulig bilder av hverandre, eller stort sett gni det i trynet til alle andre at man er sammen.

 Skal man drive å proklamere at man elsker hverandre " så høyt" hver dag på facebook, til et punkt hvor det hele virker parodisk og panisk, ja så kan dere like så godt bare pakke sakene og forlate lokalet, for da har dere tapt ( les: strypsex. Det vil si: ikke les dere opp på det. Eller les dere opp på det, jeg er ikke sjefen din. Jeg siktet bare til sitatet ovenfor).


Nå, jeg virker kanskje som en irritabel og grinete gubbe når det kommer til kjærlighet, men ikke misforstå: Kjærlighet og tilhørighet er noe av det vakreste - og mest menneskelige - i verden, og det er noe vi alle streber etter. Det som imidlertid gjør meg VIRKELIG forbanna, er når folk skal drive å misbruke kjærligheten på en slik måte at den bare opptrer som en måte å vise seg frem på. Da blir det for dumt, og det setter alle andre par i dårlige lys.


 Sjekk forøvrig ut " Sternbergs triarkiske kjærlighetsteori ( Sternberg's triarchic theory of love)", som illustrerer ganske bra hvordan det hele foregår. Her er en liten smakebit:

I denne anledning har jeg bestemt meg for å sette opp en kort liste over de ulike typene irriterende kjærestepar man finner på facebook. Her er bare tre stykker fordi det er seint og eg er trøtt.

1. Hååååpløst forelska <3

  - Disse parene er de mest irriterende. Dette er disse som kan finne på å skrive: " Jeg elsker deg såååå mye " og " Verdens beste kjæreste " på hverandres tidslinjer for ingen grunn. De aller verste er mannfolka som skriver " [jentenavn], for nøyaktig en uke siden møtte jeg deg og ble den heldigste mannen i universet." etcetera.  Hvorfor gjør folk dette? Er det for å gjøre oss sjalu?For det er ikke romantisk, det er kvalmt. Enten så er han skikkelig tøffelhelt, eller så... vel... vi vet hva han vil:

2. Det patetiske paret:

- Her ser man et typisk eksempel på slagne og tomme mennesker, hvor hele deres tilværelse går ut på å få være med den andre til enhver tid. er de fra hverandre på jobb, så teller de ned til de får se " verdens beste " igjen. Er de ute med venner er gjerne det en helt jævlig opplevelse som helst bør unngås. For når man har hverandre, hva skal man med noen andre da?
Hvordan disse har klart å overleve i den virkelige verden uten hverandre er for meg et mysterium.

*grøss*

3. Det passivt-aggressive paret

Disse symboliserer alt som er feil med verden. De kan prestere å ha en åpenlyst krangel forran alle. Nå, i offentlige rom er dette bare underholdende, men å se på at et par har en krangel over viktige saker ( og som oftest uviktige saker) over nettet, se det er bare feil, ekkelt og galt.
...Nevnte eg "feil" ?
Denne typen par slår gjerne opp etter kort tid, for så å bli sammen igjen og... you guessed it... skrive statusoppdateringer om alt som skjer.
Seriøst,  det er ingen som egentlig bryr seg, dere bare tror det.







Det jeg prøver å si, vil jeg tro, er at: Yara, du er min snuskepusi <3

Neida. Men joda, men ikke på internettet.

Jeg er glad i Yara, men jeg føler ikke for å dele det så utbrodert på facebook. Men det gjør jeg litt her på bloggen nå da, hvilket går litt mot sin hensikt, så jeg beklager det der. Det er liksom ingen vei utenom det når man allikevel snakker om kjærlighet, og når jeg er så klissete som jeg er.

Det er som det sies, at mennesket er et vandrende paradoks, og jeg er  på ingen måte bedre.


Til neste gang
-Morgan Selstø

Håndskriftporno

Er det noe som er skikkelig porno, så er det girl on girl fin håndskrift. Det er rett og slett fantastisk! Å få til dei perfekte snirklene eller å bare være en menneskelig skrivemaskin.

Men hva er én ting jeg liker veldig godt?

INGENTING.

Joda, selvfølgelig er det mye jeg liker.

Noe av det jeg liker aller best er når man sitter og skriver med sin ( og da som oftest min) helvettes schtøgge håndskrift. Man ser snirklene bare BER om å bli visket vekk, fordi de lider.

Se for deg en legeskrift. Sånn er min, bare ikke sånn. Litt mindre gale, men fortsatt innforjævlig.

Da min håndskrift ikke ligner grisen ( Eller kråken kanskje. Griser er litt mer boblete ( hørt om han som var så fattig at han bare hadde råd til én boble i jakken?), mens kråker er mer kråkete, om du skjønner) så er det ekstra fint å se veldig flott håndskrift. Jeg har i det siste fått litt penere håndskrift, da jeg i høstsemesteret har brukt pyllepe-... fyllepenn. Det er rimelig kult å skrive med, og følelsen av å bytte blekkpatron i pennen er en herlig sådan. Kanskje jeg bare liker å putte blekkpatroner i penner, om du skjønner hva jeg mener ;)

Uansett, her er flott håndskrift!

Se på dette, det er jo heilt fantastisk!

ååååja. Dette knadde mine rosenkål!

Herregud JA! Dette er mi favorittbok. Hmm... Kanskje jeg burde ha et " mine favorittbøker"
innlegg en gang!

Wow, bare... bare wow.

ÅJADDA! I saaatan dette er vakkert!

Har egentlig litt lyst til å  trene meg opp en fin håndskrift, men så har jeg ikke tid lyst talent ork til å gjøre det.

Kan jeg skylde på pølsefingre? Ja, jeg tror jeg gjør det. Hvorfor ta personlig ansvar? Fysj og æsj!

Inntil videre:

-Morgan Selstø.

Fugler med armer.

Det hender av og til at jeg får idétørke, og da pleier jeg å... idétørke er et sykt sært ord egentlig. Kanskje er jeg gal, men jeg ser for meg en vaktmester som tørker opp idéer, noe som for meg virker helt motsatt av hva "idétørke" betyr, for denne vaktmesteren ville jo da ha fått mange idéer. Er jeg vaktmesteren? Var det jeg som sølte idéene? Hvorfor får jeg dem ikke tilbake da? Fy flate, vaktmester, dette var guffent gjort.


Uansett, er det noe jeg liker, så er det fugler. Er det noe jeg liker enda mer, så er det fugler med armer. Kanskje jeg heller burde bli ornitolog ( eller urolog? Nei det hadde vært galskap. Vil jeg se skrotum og penis, så ser jeg på mitt eget understell, takk. Ikke det at jeg er en bil, men det var en digresjon) istedenfor aspirerende psykolog.

Fugler er bare så utrolig fascinerende! De bare flyr og ser kule ut, mens her sitter vi som noen naut og må ha store glidefly og hangglidere osv. Litt rart at fugler kan fly egentlig, men jeg har hørt at skjelettet deres er hult, for å holde vekten nede, noe som i og for seg er rimelig tøft med tanke på at man skulle tro dette skjelettet brakk lett i hard vind. Kanskje er det mer en porøs struktur i beinmassen? Uansett er det jævlig kult.


Nå, som jeg sa innledningsvis, så pleier jeg å tørke opp mine idée- nei vent. Jeg har av og til idétørke... sånn var det. Så da bare viser jeg noe som korrelerer med min forkjærlighet for ornitologi, og mine armer. Og hva er da bedre enn fugler med armer?


Benn & Jerry's is, sa du? Det har du helt rett i. Fy faen det hadde vært godt nå... Jaja, får kjøpe det etterp- å vent, eg har faktisk. Faen, den står i gangen. Brb, må hive det i frysen.

Sånn ja. Ok, hvor var vi?

Ah, ja! Fugler med armer!

“To love or have loved, that is enough. Ask nothing further. 
There is no other pearl to be found in the dark folds of life.” 
― Victor Hugo,  Les Misérables

Hvorfor tok jeg den med? Fordi jeg gleder meg sinnssykt til Les Misérables som kommer 18. Januar. Det blir rimelig bra.

Her kommer litt flere fugler med armer!

Frrrreeeedooooooooooooom

Høhøhøhøøhøhøh

"Luke, I am your father.... nevermore."

Avslutningsvis kommer noen ordspill som eg stjal fra en annen side.

Det er nok nå...

What birds spend all their time on their knees?
Birds of prey!

What do you call a very rude bird?
A mocking bird!

Where do birds meet for coffee?
in a nest-café

what do you call a bunch of chickens playing hide-and-seek?
Fowl play!

What do you get if you cross a parrot with a shark?
a bird that will talk your ear off!

What happened when the owl lost his voice?
He didn't give a hoot!

What do you get if you cross a parrot with a centipede?
A walkie-talkie!







Det var alt fra denne gang. Sjallabais!
-Morgan Selstø