Men det er når kjærestepar og sosiale medier møtes at man virkelig oppdager hvor ekshibisjonistiske og ekle folk kan være. Nå, ikke misforstå, jeg er en tagen mann selv, men Yara og eg har heldigvis ikke lyst til å skrive slikt på hverandres " tidslinjer" fordi... vel.. æsj.
Kjære klissete facebookpar: Hvorfor gjør dere dette?
Her en dag hadde jeg gleden (eller burde jeg si frustrasjonen? Nei, det var nok feil bruk av ordet.) av å se denne gode gamle copypastaen( nam... pasta. Pasta er sykt digg, burde kanskje ha det til middag imorgen. God plan):
"Jeg er ikke så god i engelsk, men jeg kan fortelle deg: I love you♥ Jeg er ikke så god i matte, men jeg kan fortelle deg at du kan regne med meg ♥ Jeg er ikke så god i geografi, men jeg kan fortelle deg at du bor i hjertet mitt ♥ ♥ ♥"
Alt jeg leste der var: "Se på meg, jeg skriver til kjæresten min med mange hjerter, det bør bety at jeg elsker ham veldig høyt!"
Dette er faen ikke akseptabelt. Om jeg hadde lyst til å se alt dere proklamerer til hverandre, så hadde jeg spurt. Seriøst, facebookpar. Det er bare så unødvendig. Har vi virkelig kommet så langt at vi føler behovet for å dele alt vi gjør som par med omverdenen? Kan man ikke lenger spise lunsj sammen uten å måtte skrive " Spiser lunsj med verdens beste♥ ♥ ♥" ?
For det første: Hvordan veit du at han/ho er verdens beste? Det vil implisere at du har prøvd alle, og at du har funnet den perfekte. Men underveis ville man jo ha funnet mange som er perfekte, og hvordan vet du at du har prøvd alle? Det fødes tross alt stadig nye mennesker, og nye folk dør. Da vil det enten være sporadiske tilfeller av pedofili og/eller nekrofili ( Men det var en digresjon) så da vil jo kjærligheten bare være et uendelig jag etter en perfekt tilværelse som aldri vil åpenbare seg fordi man er for opptatt. Det å gifte seg eller bli sammen for kjærlighetens skyld er på mange måter en ny greie, da man før giftet seg av praktiske henseender, og begge har gode poenger, forsåvidt. Kjærlighet er viktig, men lidenskap ( Eller burde man kalle det lidderlighet?) alene er bare tåpelig. Man kan si at det finnes ulike typer kjærlighet:
1. Kjærligheten som den sterke følelsen som bare gjennomsyrer hele din tilværelse. - Det er denne som er det som starter et forhold, gjerne da etter bare én kveld. Kanskje møttes man på fest etc. Typisk amerikansk "kjærlighet" som svinner hen etter 3-6 måneder. Rett og slett et fånyttes forsøk på å ha et like sterkt bånd hele tiden. Jeg sier det som Tv2-serien " Dag" sa, at " når man er ung er man så levende at det kreves strypsex senere i livet", og det er akkurat det denne typen tåpelige kjærlighet går på. Her har man bare pasjon alene, og det blir etterhvert for lite intellektuelt stimulerende, og man går lei.
2. Kjærligheten som praktisk virkemiddel - "men Morgan, kjærlighet er jo en følelse, man kan ikke si at den kan være utelukkende praktisk" Hold kjeft, jo det kan man. Denne typen kjærlighet er en annen. Denne kan gjerne finne sted etter et tvangsekteskap eller etter at man har måttet gifte seg / holde sammen pga barn. Nok en gang en tåpelig sak, for hvem vil vel leve slik?
3. Kjærligheten som tilhørighet, intimitet og forelskelse -DING DING DING! Her har vi en vinner. Dersom par klarer å holde sammen, ikke fordi de er så håpløst forelsket, ikke fordi de føler de må, men fordi de føler at de som personligheter er (stort sett) kompatible, ja så har man et godt forhold. Kjærlighet handler ikke om å skrive mest mulig på facebookveggen ( eller heter det tidslinje? Bah, humbug), legge ut mest mulig bilder av hverandre, eller stort sett gni det i trynet til alle andre at man er sammen.
Skal man drive å proklamere at man elsker hverandre " så høyt" hver dag på facebook, til et punkt hvor det hele virker parodisk og panisk, ja så kan dere like så godt bare pakke sakene og forlate lokalet, for da har dere tapt ( les: strypsex. Det vil si: ikke les dere opp på det. Eller les dere opp på det, jeg er ikke sjefen din. Jeg siktet bare til sitatet ovenfor).
Nå, jeg virker kanskje som en irritabel og grinete gubbe når det kommer til kjærlighet, men ikke misforstå: Kjærlighet og tilhørighet er noe av det vakreste - og mest menneskelige - i verden, og det er noe vi alle streber etter. Det som imidlertid gjør meg VIRKELIG forbanna, er når folk skal drive å misbruke kjærligheten på en slik måte at den bare opptrer som en måte å vise seg frem på. Da blir det for dumt, og det setter alle andre par i dårlige lys.
Sjekk forøvrig ut " Sternbergs triarkiske kjærlighetsteori ( Sternberg's triarchic theory of love)", som illustrerer ganske bra hvordan det hele foregår. Her er en liten smakebit:
I denne anledning har jeg bestemt meg for å sette opp en kort liste over de ulike typene irriterende kjærestepar man finner på facebook. Her er bare tre stykker fordi det er seint og eg er trøtt.
1. Hååååpløst forelska <3
- Disse parene er de mest irriterende. Dette er disse som kan finne på å skrive: " Jeg elsker deg såååå mye " og " Verdens beste kjæreste " på hverandres tidslinjer for ingen grunn. De aller verste er mannfolka som skriver " [jentenavn], for nøyaktig en uke siden møtte jeg deg og ble den heldigste mannen i universet." etcetera. Hvorfor gjør folk dette? Er det for å gjøre oss sjalu?For det er ikke romantisk, det er kvalmt. Enten så er han skikkelig tøffelhelt, eller så... vel... vi vet hva han vil:2. Det patetiske paret:
- Her ser man et typisk eksempel på slagne og tomme mennesker, hvor hele deres tilværelse går ut på å få være med den andre til enhver tid. er de fra hverandre på jobb, så teller de ned til de får se " verdens beste " igjen. Er de ute med venner er gjerne det en helt jævlig opplevelse som helst bør unngås. For når man har hverandre, hva skal man med noen andre da?Hvordan disse har klart å overleve i den virkelige verden uten hverandre er for meg et mysterium.
*grøss* |
3. Det passivt-aggressive paret
Disse symboliserer alt som er feil med verden. De kan prestere å ha en åpenlyst krangel forran alle. Nå, i offentlige rom er dette bare underholdende, men å se på at et par har en krangel over viktige saker ( og som oftest uviktige saker) over nettet, se det er bare feil, ekkelt og galt....Nevnte eg "feil" ?
Denne typen par slår gjerne opp etter kort tid, for så å bli sammen igjen og... you guessed it... skrive statusoppdateringer om alt som skjer.
Seriøst, det er ingen som egentlig bryr seg, dere bare tror det.
Det jeg prøver å si, vil jeg tro, er at: Yara, du er min snuskepusi <3
Neida. Men joda, men ikke på internettet.
Jeg er glad i Yara, men jeg føler ikke for å dele det så utbrodert på facebook. Men det gjør jeg litt her på bloggen nå da, hvilket går litt mot sin hensikt, så jeg beklager det der. Det er liksom ingen vei utenom det når man allikevel snakker om kjærlighet, og når jeg er så klissete som jeg er.
Det er som det sies, at mennesket er et vandrende paradoks, og jeg er på ingen måte bedre.
Til neste gang
-Morgan Selstø
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar