White chocolate.

Hei!
Som dere ser har bloggen min stagnert litt i det siste, mye som ei... som ei... ehm....

Mange takk, Oslolosen. Ja, som ei skitten, tuberkuløs hore om vinteren. Er som å slippe zombier ut i vinterkulda veit du, blir bare helt stille, og da - vel, vi vet jo ikke hvordan zombier hadde reagert på kulden, men det var en digresjon for en et senere doktoravhandling blogginnlegg.

Uansett så er det ei stund siden jeg har blogget nå, mest fordi jeg ikke har giddet, så jeg skal heller begynne å ha ukentlige blogginnlegg, eventuelt bare skamløst promotere min overfylte bøtte med snerk som jeg kaller blogg, på trynelefsa/ fjøsboka(facebook) og fugklekvitrefaenskapet(twitter).


Nå, dagens blogginnlegg har fått tittelen " White chocolate". Og det... vel mest fordi det er dritgodt. kvit sjokolade er bare orgasmisk godt ( var det en alitterasjon? Nei det var det ikkje,  wooooooooo stream of consciousness), og det fikk meg til å tenke litt på musikk. Så dagens blogginnlegg handler om musikk.

Jeg er en mann av mange smaker, og kan like all musikk. Dette innlegget vil legge ut noen av sangene eg har hørt på i det siste.

Fucket musikksmak, eller " Hvordan jeg overlever å ferdes blant folk i det offentlige rom".

av J. R. R Tolkien 

Morgan Selstø.

Vi begynner rolig. Tidlig på dagen er det på tide med litt godstemningsmusikk

Denne låta er bare herlig å våkne til, koke kaffe til eller dusje til. Også jævlig bra om man føler for å bare chille the fuck out.

Veldig greit å blaste dette på fullt mens man går eller venter på bybanen. Bare crank dat shit up, yo.




Når man spiser lunsj med sine bøker ( Som man ofte gjør som hipster-wannabe student), er det greit å kule ting ned litt, fordi man spiser tross alt, og da blir det ofte ( merkelig nok) jævla dårlig stemning dersom man begynner å danse dubstep-style på kafé. Hvorfor? for det første ser det ut som at man har slag, eller epilepsianfall, og da kan det godt være at ambulanse blir ringt opp og det blir jævla uggen følelse i lokalet da du finner ut at denne gamle scenen burde ha blitt forlatt for lenge siden. Og når du da i tillegg gjør ambulansearbeidere irriterte fordi du kaster bort tiden deres, så lukter det fort bæsj på leggen og spaghetti i lommen, om du skjønner hva jeg mener.


Nå, skal vi seee....


Ja, jeg er glad i å danse på gaten. Jeg vet det er skikkelig teit gjort, og bare skriker " GI MEG OPPMERKSOMHET", men jeg klarer ikke å stoppe det. Jeg var født til å danse. Som denne karen ( bare litt mindre pinlig hvit... eller nei, faktisk ikke i det hele tatt. Dette oppsummerer ganske greit hvordan jeg danser... eller, det vil si: jeg trur jeg danser kjempebra, men det ser nok slik ut):

For en skrulling.... men en fabulous skrulling!


Ei låt som passer bra til resten av blogginnlegget er dette:

Denne låten er kjekk å danse til, eller bare å gå på en rytmisk måte til.

SNAKKER OM DANSING!

Her er noen GIF-er av hvite mennesker som danser... fordi ja.

Stephen Colbert og Conan O'Brien som danser ilag. JA TAKK.

Helt til sist vil jeg bare legge til en video av et av de mest perfekte menneskene i verden... Stephen Colbert.




Ok, det var nok for denne gang, tenker jeg. Jeg skal prøve å være flinkere på å blogge, for det er mange utrolig gode  gode   ok    sub par    sære tanker som flyr rundt i hodet mitt hvert minutt, time, dag og måned ( man sier ikke hvert måned, men det gidder jeg ikke å fikse på.)



Inntil videre ( og forhåpentligvis i fremtiden)
Morgan Selstø.